Av advokat Georg Einar Bellesen
Tillit er bra, men kontroll er bedre, sa Lenin. Forstår vi hvorfor?
”Gitt den store oppmerksomheten og den store debatten som har vært, knyttet til personvernshensynene og datalagring, så har vi funnet grunn til å be NAV i dag om å ikke anvende denne hjemmelen for innhenting av informasjon på mobil- og trafikkdata”, sier statssekretær Gina Lund (Ap) i Arbeidsdepartementet.
Dette er et sitat den 23/11.2010 som en av myndighetenes reaksjoner på en ca. 2 år gammel hjemmel i Folketrygdoven som gir adgang til for NAV å kreve direktetilgang til både abonnentopplysninger og trafikkdata hos tele- og datakommunikasjonsleverandører – en hjemmel man helt tilfeldig ”oppdaget” fordi et ”ikke-autoristert” lokalt NAV-kontor bad om å få slike opplysninger.
Post- og teletilsynet reagerte på den manglende autorisasjonen, da henvendelsen kom dit med spørsmål om det var nødvendig med tilsynets samtykke, - noe som for øvrig politiet må innhente dersom det ønskes innsyn i trafikkdata, jfr. Straffeprosessloven § 118. NAV opplyser for øvrig at der ikke er innhentet trafikkdata. Dette stemmer vel ikke helt med uttalelsen ovenfor, som angir at stoppordren også gjelder dette, - jfr. de porøse grensene mellom de to typer data; abonnentdata selv opplyser svært meget om bruken.
Da saken ble offentlig kjent, kom reaksjonen gjengitt i innledningen, - og dermed er saken (heldigvis!) blitt et politisk spørsmål. Hjemmelen skal presiseres, barberes og ansvarsfragås, forklares og kommenteres, men ikke et ord om at den skal fjernes, - ennå.
Hvorfor ikke bare fjerne den? Det opplyses at hjemmelen er blitt brukt 14-15 ganger de siste to år, og da er der jo svært lite bruk for den? Ellers er der ikke gitt opplysninger om i hvilke saker den er brukt, i hvilket omfang osv., - er det av hensyn til ”taushetsplikten” i disse enkeltsakene?
Det interessante er ikke dette sistnevnte, men det systemtekniske i at lovgiver i dag mener ikke å ha vært klar over hjemmelen for slik utleveringsadgang, selv ikke saksordføreren for lovsaken i sin tid mener å ha vært klar over den, - siden den var ”skjult” i en såkalt ”teknisk tilpasning” av det lovverket som da var til behandling. M.a.o. det er når alvorlige saker kommer på agendaen og ”stor oppmerksomhet” og ”stor debatt” oppstår, at lovgiver skjerper sin egen oppmerksomhet om det han driver med, og at lovanvenderen gjør det samme! Er det virkelig sant? Ja, dessverre.
Selvsagt må NAV ha en kontrolladgang, slik at ingen får for mye, - men heller ikke for lite.
Kontrollen i vår sammenheng her er imidlertid ikke etablert for de som får for lite, men overfor den som ”snyter” på systemet, og som regelrett begår bedragerske handlinger, og bryter tilliten i systemet. I vanlige tilfelle blir bedrageri etterforsket av politiet, men ikke i NAV. Der gjør man det selv! – gjennom sitt eget kontrollorgan. Er slikt betryggende?
Det ytterlig interessante er videre at slike antatt straffbare forhold utgjør bare 14-15 saker på 2 år, egentlig et ”bagatell”-antall i forhold til den samlede mengde trygde- og stønadssaker i vårt samfunn. Men, de er kanskje selvsagt alvorlige nok i seg selv. Likevel er - og har - NAV vært utstyrt med en almen-hjemmel til kontroll av all tele- og datakommunikasjon hos oss samtlige trygde- og stønadsmottakere, også undertegnede, som pensjonist, en som henter sin inntekt gjennom folketrygden, - dette er en virkelig iøyenfallende uforholdsmessighet. Jeg må si rett ut: Jeg finner meg ikke i dette! Det burde heller ikke alle de andre ytelsesmottakerne gjennom NAV gjøre. Gjør en passende henvendelse til NAV om dette ved neste anledning!
Enn ytterligere interessant er saken sett i lys av lovforslagsdebatten om mulig implementering av Datalagringsdirektivet. Er trygde- eller stønadssaken alvorlig nok, og trygdebedrageriet andrar til så stor alvorlighet at 5-6 års-strafferammen blir aktuell, er jo saken klar – mer enn tre års fengsel, som etter endringsforslaget i Strprl. § 110 skal være nok for anvendelse av ekomloven § 2-9, - direkte utlevering hos tele- og dataoperatøren. Det ser ut som om NAV-hjemmelen for utlevering har foregrepet denne implementeringen, som egentlig omhandler terrorbeskyttelse.
Heller ikke her er der forholdsmessighet, og etter min mening bør derfor begge deler droppes, - både implementeringen av Datalagringsdirektivet og NAV-hjemmelen bør oppheves i sin helhet, ikke bare presiseres og barberes, men fjernes helt, og la kun politiet v/Økokrim få etterforske disse sakene - med de hjemlene til dette som allerede finnes.