Dagens Næringsliv har den siste tiden fokusert på gode økonomiske resultater for partnersjiktet i advokatbransjen. Parallelt er det pekt på de negative konsekvensene ved fallende antall uteksaminerte jurister. Begge forhold gir god grunn til optimisme blant ansatte advokater og fullmektiger, skriver advokatfullmektig Magnus Buflod i Forbrukeradvokaten.
Magnus Buflod, advokatfullmektig, Forbrukeradvokaten
Advokat Thomas Nordby i Arntzen de Besche Advokatfirma har sendt bekymringsbrev på vegne av de største advokatfirmaene til Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo (UiO). Nordby frykter usunn konkurranse om arbeidskraften dersom man fortsetter å kutte antall studieplasser.
Tallet på uteksaminerte studenter har vært fallende over flere år etter kutt i antall studieplasser. Når privatistordningen nå avvikles samtidig som SSB sine prognoser viser økende behov for juridisk kompetanse, vil konkurransen om arbeidskraften tilta ytterligere. Tall fra NAV viser en gjennomsnittlig ledighet for jurister i 2010 på 60 personer, noe som tilsvarer under 4 promille av det totale antallet jurister.
Bekymringen fra arbeidsgiverhold skyldes ikke bare frykt for rettssikkerheten, slik det anføres, men også for de krav og forventninger arbeidsgivere møter i et marked hvor arbeidstakersiden sitter i førersetet.
Tradisjonelt står individuell lønnsdannelse sterkt blant akademikere generelt og jurister spesielt. Dette utgangspunktet står fast.
En del spørsmål krever imidlertid også at vi jobber sammen. For eksempel kan ikke den enkelte selv fremforhandle bedre pensjonsvilkår. Dette stenger loven for gjennom krav om likebehandling i pensjonsavtaler.
Blant annet i pensjonsspørsmålet er det rom for betydelig forbedring i bransjen, hvor mange ansatte fortsatt tilbys en pensjonsordning begrenset til lovens minstekrav på 2 prosent. Tradisjonelt begrunnes pensjonsordninger på dette nivået med begrenset inntjening fra arbeidsgiversiden.
Resultatene som er presentert fra advokatfirmaene harmonerer imidlertid dårlig med en slik karakteristikk.
Konkurranse om arbeidskraften vil tvinge arbeidsgiverne til å tilby bedre vilkår. Jeg kan vanskelig se at dette er usunt for annet enn bunnlinjen.
Skal vi oppnå full effekt av de knallårene vi nå har foran oss må vi imidlertid styrke samarbeidet mellom arbeidstakerne både innad i firmaene og på tvers, slik at vi sammen kan sette agendaen for hvilke lønns- og arbeidsvilkår vi vil skal være gjeldende i bransjen fremover.