Av Gry Hellberg Munthe, utredningssjef i Norges Juristforbund
Bjørn Buer reiser i Romerikes Blad 16. august en morsom spørsmålsstilling – hvem er det egentlig som bestemmer her i landet? Er det våre folkevalgte politikere, de som lager reglene? Eller er det ”byråkratene”, noen ganger jurister, som håndhever regelverket?
Buer hevder at politikerne blir ”utmanøvrert av byråkrater, som ofte er jurister uten kunnskaper om tjenestene de skal administrere”. Han påstår også at ”politikere som hører på jurister og byråkrater i stedet for på de som kan det praktiske faget politikken dreier seg om, framstår i velgernes øyne som hjelpeløse og ubrukelige.”
Det er en folkesport å klage på offentlige tjenester. Det være seg NSB – toget som aldri gikk, likningskontoret – som ei heller i år oppdaget at du pyntet litt på reisefradragene, eller domstolene – som lar ”åpenbart skyldige” gå.
Det er ikke bare det at byråkratene ”går hjem klokken tre hver dag”. De ”kan ikke det de skal kunne og gjør åpenbare feil hele tiden”. Ting tar dessuten ”mye lengre tid på et trygdekontor enn i et forsikringsselskap”.
Sommel, inkompetanse og vrangvilje eksisterer naturligvis i offentlig sektor – som over alt ellers. Men det hadde vært mildt sagt forfriskende om noen kunne sette fokus på forvaltningens arbeidsvilkår i stedet for å fronte enkeltsaker. Enhver kan få inntrykk av at forvaltningen ynder å trenere saksbehandlingen så lenge som mulig for så å lete med lupe etter avslagshjemler.
Gjennomslag får du først etter at du har gått til mediene – som oppsøker en eller annen politiker som løser saken, bokstavelig talt ”on the air”, og fremstår som dagens helt. Dette er inntrykket mange sitter med.
Vrir seg unna
Hva er det vi glemmer her? Er det ikke politikerne som har vedtatt de lovene og retningslinjene forvaltningen håndhever? At politikerne vrir seg unna og ikke står for det de sa er ikke noe nytt. At mediene velger å opptre som managere og markedsførere for politikere i konstant valgkamp er synd.
Det er ”byråkratene”, eller forvaltningen som vi andre kaller det, som har den tidvis ”sure” oppgaven å håndheve regelverket. Det er ingen lett oppgave, særlig når ikke en gang opphavsmennene tør å stå for det regelverket de har vedtatt!
Det er vel ingen som vil si seg uenig i at det er stortinget som er den lovgivende makt og som dermed bestemmer hvilke regler vi andre skal leve etter, men det er helt legitimt å stille spørsmålet er reglene gode nok. Oppnår Stortinget ønsket effekt av de reglene de vedtar, eventuelt hvorfor ikke?
Jussens, eller rettsvitenskapens, betydning for samfunnsutviklingen blir ofte undervurdert. Et demokrati som vårt styres ikke ved hjelp av økonomiske virkemidler alene, men også gjennom normer og verdier, lover og regler. Gjennom denne type styringsmidler ivaretar de juridiske fagene en viktig sivilisasjonsbyggende rolle.
En konsekvens av manglende kunnskap om normer som styringsmidler, er at våre folkevalgte ikke får tilstrekkelig kunnskap om effekten og nytten av sine beslutninger. Mangel på juridisk kunnskap har blitt et demokratisk problem. Det er ikke rart at Buer og mange med ham tror at landet vi lever i styres av ”byråkrater” og ikke av våre folkevalgte.
Det er ikke juridisk flisespikkeri, men en praktisk forklaring på hvorfor politikernes beslutninger ikke får de konsekvensene politikerne selv hadde tenkt seg. Politikerne mangler rett og slett innsikt i og kunnskap om konsekvensene av det lovverket de selv vedtar.